Slik ble et lite toalett forvandlet til et koselig bad hos det travle paret

Det er tidlig onsdag morgen når vi banker på døren til Isabelle og Erik i leiligheten deres fra 1913 sentralt i Malmø. Når den grønne døren glir opp, blir vi møtt av en smilende kvinne i 30-årene – med krøllruller i håret. I ukedagene jobber hun som kommunalråd. På fritiden er hun mest hjemme og fikser, lager mat og fermenterer – eller «eksperimenterer» – som hun sier selv. Isabelle beskriver seg selv som kreativ og over gjennomsnittet opptatt av trender og hiver seg på nye idéer. Men det må gå raskt, for snart kommer neste idé som får hennes fulle fokus ...

I denne reportasjen får vi følge Isabelle og Erik på deres baderomsreise fra gammelt og slitent toalett med mystiske rør og umulige vinkler til et koselig bad med smarte og personlige løsninger.

Samboeren Erik, som er regnskapsfører, er den som holder igjen og sørger for at ting blir gjort riktig. Når Isabelle helst vil løfte teppet for å feie støv og hybelkaniner innunder, ruller han det pent sammen og skurer litt ekstra. Isabelle og Erik, som begge er 31 år, er enige om at de lever det gode liv uten barn. Og de beskriver leiligheten - som de kjøpte for tre år siden – som en leilighet med townhousepreg takket være egen utgang til gårdsplassen fra kjøkkenet.

Ingenting er statisk hjemme hos Isabelle og Erik. Begge vil at hjemmet skal være levende – det skal ikke stå stille. Plutselig kan kjøkkenet og spisestuen bytte plass, i hvert fall hvis Isabelle får bestemme. Det henger få malerier på veggene nettopp av den grunn – alt må kunne bytte plass og da vil man ikke stå der med stygge spikerhull. Interiørstilen er personlig med funn og skatter – både retro og nye, men mest vintage - som Isabelle har kjøpt på reiser.

Tilstanden på leiligheten var ikke den beste da de overtok. «Nedslitt, men kul og en helvetes masse følelse» sier Isabelle, som egentlig var ute etter noe i funkisstil. Behovet for oppussing var så stort! Det som heller ikke var så bra var at leiligheten manglet smarte løsninger, kanskje nettopp fordi den ikke hadde blitt pusset opp på mange år. Den ble tidligere brukt som kontor, og før det hadde Venstrepartiet sitt lokale hovedkontor der. Planløsningen var mildt sagt utfordrende og kampen mot rørene – som går gjennom leiligheten flere forskjellige steder og som ingen ser ut til å vite om er i bruk eller ikke – startet.

Etter to år begynte de å snakke om å pusse opp badet. I det daværende badet, som nesten kan beskrives som et toalett, var det et badekar med ødelagt emalje, frittstående servant og en gammel do. Diskusjonen gikk heftig om de skulle få emaljert badekaret på nytt og fikse kun det nødvendige for å beholde den originale stilen fra forrige århundre, eller investere i noe helt nytt. Til slutt ble de enige om at behovet for vaskemaskin i leiligheten og en dusjvegg som kunne frigjøre gulvplass var det aller viktigste.

Veien fra idé til ferdig bad var lang. De begynte med å besøke baderomsbutikker og samle så mange produktkataloger som mulig for å få en idé om sortiment og prisbilde. En butikk hjalp dem med å tegne det eksisterende badet og foreslå en ny planløsning med plass til dusj og vaskemaskin.

I løpet av kort tid hadde Erik laget en hel haug med egne tegninger som til slutt begynte å ligne den planløsningen de til slutt bestemte seg for. Men rørene i taket og langs veggene skapte vinkler som var vanskelige å jobbe rundt. Det ble satt i gang et etterforskningsarbeid for å finne ut hva rørene inneholdt – vann eller gass – og om de i det hele tatt ble brukt. Så kunne de etterhvert jobbe bort ett rør og en vinkel om gangen.

De hadde først tenkt å innrede badet med funn fra Blocket (svenske Finn.no), men Erik begrunnet det med at siden kostnadene i forbindelse med håndverker ville være der uansett, kunne de like godt investere i kvalitet og produkter i en litt høyere prisklasse enn de opprinnelig hadde tenkt. Produktene til INR appellerte til han fordi de er svenskprodusert og har lang garanti.

Da Isabelle på sin side oppdaget INR, innså hun at det ville være mulig å oppnå mye av følelsen av forrige århundre og hennes personlige stil til tross for produktenes rene og enkle design. Hun valgte et rundt speil og et servantskap i en grønn nyanse. På veggene ble det fliser i hvit høyglans med forband, såkalt halvfuge. Over flisene en grønn nyanse som de også valgte å male taket i. For å opprettholde følelsen av forriga århundre lot de vannrørene i gulvhøyde være i stedet for å bygge dem inn.

Isabelle og Eriks beste tips

– Ikke se deg blind på en bestemt stil, men fokuser på løsningene. Deretter stilen.

– Engasjer deg under oppussingen. Ikke forvent at det blir slik du forestilte deg uten en tett dialog med håndverkeren. Da slipper du kjedelige overraskelser som kan være vanskelig å rette opp i etterkant.

– Hvis du har mulighet, ikke spar på kvaliteten på produktene. Kostnaden i forbindelse med håndverker er den samme uansett, og vi tror at man vil angre hvis produktene tar kvelden etter 5-10 år.